Symptomer på spilleavhengighet er blant annet at du mister kontrollen over spillingen, bruker mer penger eller tid enn du ville, og fortsetter selv om det går ut over økonomi, jobb eller familie. Her er varselsignalene, og hvordan helsevesenet beskriver dem.
Listen under er ikke en diagnose. Bare en fagperson kan vurdere situasjonen din.
Hvilke varselsignaler finnes?
Varselsignalene kan sorteres i fire områder. De fleste kjenner seg igjen i noen, uten at det betyr at noe er galt. Det er mønsteret over tid som teller.
Atferd
- Du spiller oftere eller lenger enn du hadde planlagt.
- Du spiller på tidspunkt som egentlig var satt av til jobb eller familie.
- Du spiller i hemmelighet.
- Du spiller helt til pengene er brukt opp.
- Du har forsøkt å kutte ned flere ganger uten å lykkes.
Penger
- Du bruker penger som skulle gått til regninger eller faste utgifter.
- Du spiller videre for å vinne tilbake det du har tapt.
- Du låner penger, selger ting eller utsetter regninger på grunn av spill.
Følelser
- Du angrer etter at du har spilt, og lover deg selv å slutte.
- Du blir urolig eller irritabel når du prøver å spille mindre.
- Du spiller for å få det bedre når du er nedfor, eller for å feire når alt går bra.
- Tankene dine kretser rundt spill, for eksempel planlegging av neste innsats.
Relasjoner og jobb
- Du skjuler eller tones ned spillingen overfor folk du er glad i.
- Det blir krangel eller stress hjemme.
- Det går ut over jobb eller skole.
Flere av disse punktene finner du hos NHI.no, som er et helsefaglig oppslagsverk.
Hvordan vurderer leger spilleavhengighet?
Legene bruker diagnosesystemer. Det mest brukte internasjonalt er ICD-11 fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og DSM-5 fra den amerikanske psykiaterforeningen.
WHO beskriver gambling disorder ut fra tre kjennetegn:
- Svekket kontroll over spillingen.
- Spilling som får økende prioritet, foran andre interesser og daglige gjøremål.
- Fortsatt spilling til tross for negative konsekvenser.
DSM-5 beskriver en rekke kriterier. Eksempler er å trenge høyere beløp for å få samme spenning, uro når du kutter ned, mislykkede forsøk på å slutte, å spille for å lindre ubehag, å jage tap og å være avhengig av at andre skaffer penger. Hvor mange kriterier som kreves, avgjør fagpersonen.
Poenget er ikke at du skal telle selv. Poenget er at problemet handler om kontroll og konsekvenser, ikke om hvor mye penger du bruker.
Er det svart-hvitt?
Nei. Skade fra spill finnes på en glidende skala. WHO peker på at skade også oppstår under det nivået som gir en diagnose. Penger som egentlig skulle gått til mat, bolig eller helse, kan gå til spill uten at det er snakk om avhengighet.
Du trenger altså ikke å ha en diagnose for å ha nytte av hjelp. Tidlige varselsignaler er et godt tidspunkt å gjøre endringer.
Hvorfor kan spill på nett gå fort?
Lotteri- og stiftelsestilsynet peker på hastighet som hovedfaktoren. I kasinospill kan en ny innsats legges inn på rundt tre sekunder. Andre risikofaktorer er å spille uten pauser, å spille på kreditt og å spille på live odds.
Spill med lang tid mellom innsats og trekning, som Lotto, regnes som mindre risikofylt. Mekanismen er enkel: jo raskere du kan satse på nytt, desto mindre tid får du til å stoppe opp.
WHO nevner også lett tilgang til intense spillprodukter, som digitale spilleautomater og kasinospill, som en risikofaktor.
Henger det sammen med psykisk helse?
WHO skriver at spill kan true helsen og øke forekomsten av psykiske lidelser og selvmord. Mange bruker spill for å takle tunge følelser, og NHI.no nevner at spill kan brukes for å løfte humøret.
Har du det tungt av andre grunner, er det enda viktigere å snakke med noen. Er du i fare eller tenker på å skade deg selv, ring 113 eller snakk med Hjelpelinjen.
Når bør du søke hjelp?
NHI.no anbefaler å søke hjelp hvis spill påvirker forhold, økonomi eller arbeidsliv. Andre signaler er at spillingen tar mer og mer tid, at du ikke klarer å kutte ned, eller at du gjør noe ulovlig for å skjule problemet eller finansiere spillingen.
Du trenger ikke vente til det er alvorlig. Hjelpelinjen på 800 800 40 er anonym, og du kan også snakke med fastlegen din.
Neste steg
- Ta selvtesten for et uformelt utgangspunkt.
- Les hvordan du kan slutte å spille eller kutte ned.
- Er du bekymret for noen andre, les siden for pårørende.
- Se alle tilbud på siden Få hjelp.